Behov og drivkrefter i mennesket.

Hva er et behov? Hva drives vi av? Ja hva er egentlig drifter? Og hvor kommer følelser inn i bildet? Hva har dette med motivasjon å gjøre?

I denne artikkelen får du oversikt over viktige psykologiske begreper i motivasjonsteori.

###I denne artikkelen får du oversikt over viktige psykologiske begreper i motivasjonsteori.

1.Behov kommer av at noe mangler. Dette gir uro. Uro gir aktivitet.

Et behov er en urotilstand eller en mangel i organismen. Urotilstanden er en spore til aktivitet bort fra det som fører til uroen eller mangelen. Når vi er tørst (behov) prøver vi å finne (aktivitet) drikke (det som mangler).

2.Det som kan tilfredsstille et behov kaller vi et positivt insentiv (ønske).

Mennesket lærer meget raskt at det er noe utenom det selv som tilfredsstiller behovet eller minsker behovet, og som det derfor er viktig å være oppmerksom på. Vi kaller dette «noe» som gir tilfreds stillelse, et positivt insentiv, noe som organismen prøver å nærme seg. For den som er tørst (behov) er vann et positivt insentiv.

3.Et negativt insentiv (frykt) er noe vi prøver å unngå, fordi det skaper uro, smerte eller mangel

Vi frykter slikt som ###oppfattes som om det har sammenheng med mangel eller smerte, og forsøker derfor å unngå dette: det er et negativt insentiv. Dersom vi har behov for trygghet, søker vi å unngå slikt som kan skape utrygghet (uro) i oss, f. eks. konflikter. Den som har opplevd å være tørst, søker å unngå dette – ved for eksempel å ta drikke med seg til steder der det er fare for at tørsten ikke kan tilfredsstilles.

4. En drift er den trangen til aktivitet som skapes av behov.

Den aktivitetstrang som springer direkte ut av en mangeltilstand eller organisk tilstand, kaller vi for en drift. Behov og drift er utrykk som er nær beslektet i betydning. Behov bruker vi mest om uroen eller mangeltilstanden i organismen. Drift bruker vi særlig om handlingstrangen (energien vi bruker og aktiviteten vi gjør for å få tilfredsstilt behovet). Seksualitet er en drift (vi får handlingstrang og bruker engergi for å få paret oss) som er skapt av vekslinger i hormonproduksjonen. Behovet for sex kommer er altså en uro/mangeltistand som er hormonelt betinget.

5. Noen aktiviteter gir en behagelig følelse. Denne erfaringen skaper behov om gjennopplevelse (en gang til). Dette er aktivitetsbehov.

Under den aktivitet som blir satt i gang ved behov og drifter, opplever mennesket også virksomhet som ikke i og for seg minsker en mangel eller opphever en skade, men som likevel skaper tilfredsstillelse og behagsopplevelse. Virksomheten kan oppleves som bedre enn en likevektstilstand. Slik lærer mennesker å søke lek, farger, musikk, kontakt. Vi kaller hele gruppen av slike behov for aktivitetsbehov. Slike gode opplevelser som oppnås av ulike aktiviteter er også positive insentiver. Vi kan ta eksempelet med sex: Etter en periode uten sex vil hormonproduksjonen gi oss behov for sex. Men vi kan ha lyst på sex før det, f.eks. fordi vi husker en god opplevelse av seksuell aktivitet. I dette tilfellet er behovet for sex et aktivitetsbehov.

6. Følelser er tolkninger vi gjør av savn/mangler eller behag / behovstilfredstillelse.

Opprinnelsen til DISK-modellen finner vi i Jungs typologi, og i boken «Emotions of Normal People» (vanlige menneskers følelser) som ble skrevet av Willliam Moulton Marston (elev av Jung) i 1928.

Generelt kan vi dele følelser i gode og dårlige følelser. Følelser oppstår som et resultat av signaler (impulser) i hjernen. Disse impulsene lærer vi oss å tolke som behag eller ubehag. Men hvilken tolkning vi gi kan være individuelt. En person kan få en dårlig følelse av å være sliten – en annen en god følelse. En blir stimulert av å møte mange nye mennesker, en annen blir usikker.

Generelt er synes det å være en sammenheng mellom vår tolkning av impulsene og behov, drifter, motiver og de incentiver vi opplever som viktige. Det kan være en komplisert sammenheng, men det som er viktig å forstå er at vi ofte er bevisste på våre følelser. Vi merker dem.

Når vi er i dårlig humør (dårlige følelser) kan det komme av at vi er sulten, trett, har smerter eller mangler stimuli som er viktige for oss. En god følelse kan komme av det motsatte, nemlig at behovene er tilfredsstilte og negative insentiver er unngått.

Noe av teorien bak DISK-modellen er at de ulike typene har ulike strategier (aktiviteter for å nå mål) for å unngå dårlige følelser, eller å oppnå og opprettholde gode følelser. Disse gode følelsene gir oss energi og atspredelse, de virker positivt på immunforsvaret og den generelle helse og livskvalitet. Det kan derfor være av stor betydning å lære hvordan vi kan gi oss selv og andre gode følelser.

7. Målet vi har med en aktivitet kalles ofte for motiv

Menneskets drifter og krefter blir etter hvert mer og mer karakterisert ved at de er forbundet med et mål, en hensikt eller en verdi. Kreftene kaller vi da motiver. Vi tenker oss at motivene på en eller annen måte er sprunget ut av, eller avledet av, driftene, men sammenhengen kan være både usikker og meget innviklet. I eksempelet med tørst er sammenhengen ukomplisert: Motivet for aktiviteter en gjør for å sikre seg drikke er å slukke eller forhindre behovet tørst

8. Grunnleggende motiv henger sammen med behov og drifter, og har samtidig et mål.

De krefter hos mennesket som særlig tydelig henger sammen med behov og drifter, og som samtidig er forbundet med et mål, kaller vi for grunnleggende motiver.

9. Våre motiver kan være aktive og passive.

Ikke alle våre motiver gir seg uttrykk samtidig. Karakteristisk for våre motiver er at de er passive i visse situasjoner og blir aktive i andre situasjoner.

10. Vi kan være disponert for bestemte motiver i ulike situasjoner.

En varig tendens til at bestemte motiver gir seg uttrykk i særlige situasjoner, kaller vi for et menneskes disposisjon. Det kan gi seg utslag i at vi utvikler et fast mønster av handlinger (personlighet) som vi følger i visse situasjoner (skript), og som vi kanskje forventer at andre skal følge også.

Våre handlinger er tydelige, men det er ikke alltid våre motiver, hverken for oss selv eller andre. Disposisjonen og de handlingsmønstre som vi prefererer gir oss holdepunkter for å lage slike forklaringsmodeller som DISK-modellen og andre typologier (f.eks. MBTI).

11. Vi er ikke alltid våre motiver bevisst.

Menneskets motiver og mål kan være klare og bevisste, men de kan også være vage og ubevisste.

Noen motiver er ubevisste fordi de har eksistert fra tidlig alder, og aldri er blitt brakt til bevissthet. Å lære seg typologier som DISK-modellen kan øke bevisstheten om våre egne og andres ulike motiver og mål i forskjellige situasjoner.

Noen motiver er ubevisste fordi de er truende eller skremmende. De blir skjøvet vekk fra bevisstheten. De blir fortrengt.