Forholdet mellom holdning og handling i sosialpsykologisk forskning.
De fleste ønsker å være konsistente og ha samsvar mellom holdninger og handlinger.I praksis viser dette seg ofte å være vanskelig å få til. Alle foreldre har opplevd at deres barn konfronterer dem med manglende samsvar, f. eks. 7-åringen som sier til sin mor: «du sier at det ikke er fint å banne men nå gjorde du det selv».
Så hva er egentlig holdninger? Hvordan fungerer de? Kan denne kunnskapen nyttes for å endre handlingene til våre medarbeidere og kunder?
###Forholdet mellom holdning og handling
i sosialpsykologisk forskning.
INNHOLD:
|
INNLEDNING |
2 |
|
Problemstillinger, tolkning og avgrensing |
2 |
|
Holdningsdefinisjoner og modeller |
3 |
|
DEL 1 BAKGRUNN FOR HOLDNINGENE |
4 |
|
1.1 Holdningsdannelse |
4 |
|
1.2 Struktur |
4 |
|
1.3 Funksjon |
6 |
|
1.4 Motiverende faktor |
7 |
|
1.5 Tilgjengelighet |
8 |
|
1.6 Konsistens |
8 |
|
1.7 Kompleksitet |
11 |
|
DEL 2 INDIVIDUELLE FORSKJELLER |
11 |
|
2.1 Selv-monitorering |
12 |
|
2.2 Kontroll-plassering |
12 |
|
DEL 3 MÅLING AV HOLDNINGER |
13 |
|
3.1 Ulike skalaer |
13 |
|
3.2 Grad av spesifisitet |
14 |
|
DEL 4 SOSIAL PÅVIRKNING ELLER HOLDNINGER |
15 |
|
4.1 Sosial påvirkning |
15 |
|
4.2 Teorien om overveid handling |
15 |
|
AVSLUTNING MED OPPSUMMERING OG KONKLUSJON |
17 |
|
LITTERATURLISTE |
18 |
INNLEDNING:
Denne artikkelen setter søkelys på en problematikk som berører alle mennesker i deres dagligliv og som de må forholde seg til og utvikle strategier for å mestre. De fleste ønsker å være konsistente og ha samsvar mellom holdninger og handlinger (senere beskrevet som atferd). I praksis viser dette seg ofte å være vanskelig å få til. Alle foreldre har opplevd at deres barn konfronterer dem med manglende samsvar, f. eks. 7-åringen som sier til sin mor: «du sier at det ikke er fint å banne men nå gjorde du det selv». Selv om vi gjennom vårt liv på bakgrunn av erfaringer og refleksjoner vi har gjort oss har utviklet holdninger, klarer vi ofte ikke å handle i overensstemmelse med dem. En far kan ha den holdning at det er viktig å være sammen med sine barn, men likevel kan han bruke mesteparten av tiden sin på jobben. En ungdom kan ha den holdning at røyking er dumt, og kan være fast bestemt på ikke å begynne å røyke. Når han så en dag står der i gjengen på ungdomsskolen og tenner sin første sigarett, hva skjer da med holdningen hans?
Jeg skal i denne artikkelen prøve å vise hvordan sosialpsykologiske teorier belyser slike problemstillinger. Videre vil jeg presentere en del empiriske undersøkelser som tar for seg forholdet mellom holdninger og atferd. Holdninger har vært et sentralt tema i sosialpsykologien siden 1920- tallet, og det foreligger en bred forskningsinnsats som har prøvd å avdekke mange ulike sider ved holdningsproblematikken. ###Resultatene har ofte vært sprikende og problemstillingene har blitt stadig utviklet etterhvert som man har fått mer kunnskap. Pr. idag vet vi at det ikke eksisterer noe enkelt kausalt forhold mellom holdninger og atferd – til det er den menneskelige tankeverden og følelsesverden på den ene siden og de atferdsmessige sammenhenger på den andre siden for kompleks. Det har også vist seg at det ikke er slik at bare holdninger kan føre til atferd, i noen tilfeller kan atferd føre til holdninger.
Jeg vil i denne artikkelen sette søkelys på noen av de faktorer som virker inn på forholdet mellom holdninger og atferd, og jeg har derfor satt opp følgende problemstillinger:
1) Hva er bakgrunnen for holdningene ? Hvordan skjer holdningsdannelse, hva er holdningers funksjon, hvor resistent er våre holdninger og hvordan påvirker de vår atferd? Jeg vil her trekke frem ulike modeller og forskning som søker å belyse dette.
2) Kan det faktum at en noen ganger finner samsvar mellom holdninger og atferd og andre ganger synes å være lite samsvar forklares ut ifra forhold som har med personen som innehar holdningen å gjøre? Jeg vil her se på selv-monitorering og kontrollplassering.
3) Kan det faktum at ulike vitenskapelige undersøkelser har kommet fram til sprikende resultat forklares ved å se på metoden? Jeg vil se på grad av spesifisitet ved målingene.
4) Sosial påvirkning: hvordan virker sosiale normer inn på forholdet mellom holdning og atferd. Jeg vil her vise til Ajzens teori om planlagt atferd og Brehms Reactansteori.
TOLKNING/AVGRENSING
Jeg skal gjøre rede for forholdet mellom holdning og handling slik dette belyses gjennom sosialpsykologisk forskning.
Dette vil jeg gjøre ved å se på de problemstillinger jeg har nevnt i avsnittet over. Jeg vil konsentrere artikkelen om den forskning og de teorier som belyser dette forholdet. Dette medfører at jeg unnlater å ta med en del stoff om holdningsendring. Ulike metoder til måling av holdninger vil også bare bli kort nevnt. Hovedvekten vil bli på forholdet holdning-atferd og andre forhold og kunnskap om holdninger vil bare bli tatt opp i den grad det er nødvendig for å belyse problemstillingen.
Denne artikkelen baserer seg hovedsakelig på engelskspråklig litteratur. I denne litteraturen brukes utrykket «behavior». De fleste undersøkelser som er referert tar for seg forholdet mellom «attitudes and behavior». Behavior betyr atferd, oversatt til norsk. Det norske ordet handling tilsvarer det engelske orde act / action. Jeg har derfor valgt hovedsakelig å bruke betegnelsen adferd. Adferd kan sies å være et bredere begrep en handling. Handling henspeiler på hva en gjør. Adferd kan være handlingsmåte, handlingsmønster og framferd det kan derfor både være verbale utsagn og handlinger.
HOLDNINGSDEFINISJONER OG MODELLER:
Det finnes mange definisjoner på holdninger. Disse er mer eller mindre spesifikke og viser til ulike tolkninger og syn på begrepet holdninger. Jeg har her valgt ut tre definisjoner.
Allport (1935) definerte holdninger som «a mental and neural state of readiness organized through eksperience, exerting a directive or dynamic influence upon the individuals response to all objects and situasjons with which it is related» Av denne definisjonen ser en at en holdning er en mental. preinnstilling/forutinntatthet, som er basert på erfaring, knyttet til et objekt og den påvirker atferd.
Pratkanis and Greenwald(1989) gir følgende definisjon : «an attitude is an evaluation of some object about which the individual has some experience.» Ifølge denne mer generelle definisjonen er en holdning en evaluering av et objekt basert på erfaring/kunnskap.
I Shaw & Wright (197 ) gies det mange ulike definisjoner på holdningsbegrepet, bl.a denne: «Attitudes are based upon evaluative concepts regarding characteristics of the referent object and give rise to motivated behavior», altså at holdninger er basert på evaluering av holdningsobjektets karakteristika og fører til motivert atferd.
På samme måte som det eksisterer ulike definisjoner av holdningsbegrepet, er det også uenighet om hvordan en best kan beskrive en holdning. Med andre ord: hvilke komponenter består en holdning av?
Det har tidligere vært mest vanlig å beskrive holdninger som bestående av tre komponenter: A) en kognitiv komponent (kunnskap om objektet ), B) en affektiv komponent (følelse mot objektet) og C) en atferds-komponent (predisposisjon til atferd mot objektet).
Rajecki (1990) argumenterer for en slik trekomponent modell. Imidlertid er det andre teoretikere som har satt spørsmålstegn ved denne modellen, spesielt har det vært stilt spørsmål om atferd er en holdningskomponent.
Ifølge Pratkanis and Greenwald (1989) er holdninger best karakterisert som bestående av to komponenter: A) en kunnskap del og B) en evaluerings del. Ifølge denne modellen inngår verken affekt/emosjon eller atferd som en del av holdningen. Millar & Tesser (1986)1 er enige i at affekt/emosjon ikke skal være med, og begrunner det med at affekt vil kunne variere avhengig av situasjon og holdningsobjekt.
Shaw og Wright (197 ) derimot hevder at holdninger er best karakterisert som en affektiv respons. Denne responsen bygger på et kognitivt element (kunnskap) og kan gi motivasjon til atferd, men selve holdningen er kun den affektive respons.
holdning:
kognisjon —– affektiv respons —- motivasjon til atferd
Det hersker uenighet om hvilken modell som er best egnet, og en kan tenke seg at dette vil variere for ulike typer av holdninger.
Selv om det finnes et stort antall definisjoner på begrepet holdninger og det er uenighet om hvilke og hvor mange komponenter en holdning består av, er det enighet om en rekke forhold: Holdninger er en latent variabel som er knyttet til et objekt som kan være en sak eller person. Videre er de lært eller basert på erfaring og bygger på kunnskap om holdningsobjektet. To personer kan ha samme kunnskap om en sak (objekt) men evaluere eller føle ulikt om denne kunnskapen. De kan dermed ha ulik holdning til objektet. På samme måte kan personer ha ulik kunnskap om et objekt men allikevel ha den samme holdningen til objektet.
Holdninger kan ha innflytelse på atferd, men det er delte meningen om hvor sterkt knyttet holdning og atferd er. Som jeg har vist henspeiler ulike definisjonene og holdningsmodeller på denne problematikken.
1- OM BAKGRUNNEN FOR HOLDNINGENE
1.0) HOLDNINGSDANNELSE
Holdning kan dannes på bakgrunn av direkte erfaring med holdningsobjektet eller være lært. Holdningsdannelse kan således følge de vanlige læringsprinsipper som f. eks. forsterkning og modellæring.
Holdninger dannes gjennom hele livet, men den viktigste periode for holdningsdannelse er barndom og ungdom.. Holdninger som er dannet gjennom barndom og ungdom der foreldre og søsken både fungerer som modeller, og hvor holdningene er blitt kontinuerlig forsterket, vil ifølge læringsteorier være godt befestet og resistent mot endring.
Gjennom primærsosialisering lærer barn om både holdninger og grunnleggende verdier. Verdier er mer globale enn holdninger, de er ikke rettet mot et spesielt objekt og er mer varige og stabile mot endring. Eksempel på verdier er likhet, frihet og ærlighet. Mange av våre holdninger bygger på verdier.
Holdninger dannet i barndom og ungdom kan også bli knyttet til utvikling av identitet og selvbilde. Cattell, som er en eksponent for trekkteori, hevder for eksempel at dynamiske trekk blant annet består av manifeste holdninger.
En av de viktigste holdninger et barn lærer er holdningen til seg selv, og denne holdningen er også et resultat av primærsosialiseringen. Nå er det ikke holdning til en selv en er mest opptatt av i sosialpsykologisk forskning, kanskje fordi dette kan sies å komme mer inn under personlighetspsykologien. Imidlertid kan holdning til en selv påvirke senere holdningsdannelse og også sammenhengen mellom holdning og atferd til ytre objekter. Et eksempel på holdning til en selv er kontrollplassering (locus of control). Dette vil jeg komme tilbake til i del 2.
I sosialpsykologisk forskning har en vært mer opptatt av holdning til ytre objekter som f.eks religion, miljøvern, politikk etc. Slike holdninger kan dannes gjennom hele livet ved at vi gjør erfaringer og får kunnskap. Vi påvirkes av venner, familie, skolekamerater, og arbeidsmiljø, gjennom media og reklame. Etterhvert som den sosiale verden vokser utsettes vi for stadig mer påvirkning og vi erverver holdninger til stadig flere objekter.
I sosialpsykologisk forskning har det vært undersøkt om det er slik at holdningsdannelsen har betydning for forholdet holdning -atferd. Blant annet har det vært sett på om det er sterkere sammenheng mellom holdning og atferd når holdningen er dannet på bakgrunn av direkte erfaring med holdningsobjektet. En rekke studier påviser en slik sammenheng, bl.a. Fazio & Zanna (1978).
Imidlertid fant Schegel & DiTecco(1982)2 i en undersøkelse om sammenhengen mellom holdning til marihuana og bruk av marihuana at det var større holdning-atferd korrelasjon når holdningen ikke var basert på direkte erfaring. I dette tilfellet var holdninger basert på direkte erfaring mer komplekse og sammensatte enn holdninger som ikke var basert på direkte erfaring.
En kan tenke seg at effekten av direkte erfaring vil være avhengig av typen holdningsobjekt. I de tilfeller hvor det knytter seg mye kunnskap til holdningsobjektet kan en tenke seg at holdningen vil bli mer komplisert ved direkte erfaring. Komplekse holdninger vil ofte ha mindre samsvar mellom holdning og atferd. Når holdningsobjektet er enklere (f. eks. holdning til å spille monopol) kan en tenke seg at direkte erfaring fører til en sterkere holdning, og dermed økt samsvar, mellom holdning og atferd.
1.2) HVORDAN ER HOLDNINGER KOGNITIVT STRUKTURERT?
Holdninger eksisterer ikke som isolerte enheter. Som nevnt tidligere bygger de ofte på globale verdier. I tillegg kan en si at de er knyttet sammen i holdnings-sett. Hvis en f.eks. er sterkt religiøs er sannsynligheten stor for at en både er imot selvbestemt abort, og samtidig f.eks. er tilhenger av en streng alkohol politikk. På denne måten bygger holdninger på hverandre, og en kan tenke seg både en vertikal og horisontal struktur. Dette kan være en årsak til at holdninger innen et holdnings-sett er relativt resistente mot endring.
Samtidig er det viktig å påpeke at ikke alle holdninger står i et harmonisk forhold til hverandre. Sett fra en rolleperspektiv synsvinkel, er holdninger knyttet til de roller vi har. En kvinne kan f.eks. være i en morsrolle, arbeidsrolle, ektefellerolle og venninnerolle. Til hver av disse kan det sies å være knyttet visse holdningssett. Ofte vil det oppstå konflikt mellom de ulike rollene, og dette vil kunne påvirke forholdet mellom holdning og atferd. Det kan derfor ofte oppleves som vanskelig å følge sine holdninger til en hver tid. Rolleperspektivet regnes mer som et sosiologisk perspektiv og jeg vil derfor ikke gå videre inn på det her, men bare nevne rollekonflikter som en mulig forklaring på manglende samsvar mellom holdning og atferd.
Eksempler på hvordan holdninger kan være strukturert:
|
|
verdi ærlighet |
|
|
|
|
holdning til religion |
|
|
holdning til å betale skatt. |
holdning til å skulke |
holdning til å lyve. |
|
|
|
holdning til å ta liv |
|
|
|
|
|
|
|
holdning til dødsstraff |
holdning til abort |
holdning til dødshjelp |
1.3) HOLDNINGERS FUNKSJON
Funksjonelle teorier setter søkelyset på årsakene til at vi har holdninger. Ifølge dette perspektivet har vi holdninger fordi disse fyller et behov, og dermed har en funksjon (Deaux et al. 1993) Dette kan sies å være en fenomenologisk tilnærming fordi en her ser på det enkelte individs personlighet og behov. Noen av de funksjoner holdninger kan ha er kunnskaps-organiserende, verdi-ekspressive, ego-forsvar, sosial tilpassing og instrumentell/nytte funksjon.
En kunnskapsorganiserende funksjon medfører at holdninger er kognitive skjema som hjelper en å evaluere objekter og sortere informasjon.
Den verdi-ekspressive funksjon henspeiler på det å utrykke/vise hvem en er.
Ego-forsvars funksjon har tilknytting til psykoanalytisk teori. Holdninger kan ha den funksjon at de styrker eget selvbilde. Dette kan være en årsak til negative holdninger til andre grupper.
Den instrumentell funksjon går på nytteverdien av holdninger, hva som svarer seg. Det er ikke nødvendigvis slik at det er knyttet en funksjon til hver holdning, den samme holdning kan fylle flere funksjoner hos en person.
Interessen for funksjonelle teorier har spesielt vært knyttet til holdningsendringer, men tilnærmingen er mindre brukt når det gjelder forholdet mellom holdning og atferd. Det kan likevel være interessant å se på om manglende samsvar mellom holdning og atferd kan forklares ved å se på holdningens funksjon. Bastiansen (1992) refererer til en undersøkelse blant norske studentektepar. I denne undersøkelsen ble det blant annet sett på sammenheng mellom holdning til kjønnsrolleideologi og praksis. En fant lite samsvar mellom holdning og atferd. De fleste var tilhengere av en radikal/liberal kjønnsrolleideologi, men arbeidsdelingen i hjemmet var i overensstemmelse med den konservative kjønnsrolle ideologi. Uoverensstemmelsen mellom holdning og atferd kan forklares med holdningens verdi-ekspressive funksjon. En kan tenke seg at blant studenter er det en norm om at en skal være radikal, og at en derfor får frem slike holdninger ved en undersøkelse. Avviket mellom holdning og atferd kan også gies andre forklaringer, som f.eks. ulik grad av spesifisitet ved holdning og atferd, og dette vil jeg komme tilbake til i del 3.
En annen meget kjent og hyppig referert studie er LaPiere(1934)2 . På den tiden undersøkelsen ble foretatt eksisterte det i Amerika negative holdninger til asiater. LaPiere reiste rundt med et kinesisk ektepar og besøkte over 200 restauranter og hoteller. Kun i et enkelt tilfelle ble de nektet servering, på alle andre steder ble de mottatt og servert. 6 måneder etter disse besøkene skrev LaPiere brev til alle stedene de hadde besøkt, og spurte om de ville ta imot kinesiske gjester i deres hotell/restaurant. 92 % av de som svarte (svarprosent 50) oppga at de ikke ville servere kinesiske gjester.
Undersøkelsen ble tolket slik at det ikke var samsvar mellom holdning og atferd . Ved en nærmere analyse kan det manglende samsvar forklares med en rekke forhold En må anta at for de fleste hoteller og restauranter er det viktig å ha fullt belegg for å ha en best mulig inntjening. En positiv holdning til gjester har dermed en nytteverdi eller en økonomisk funksjon. Der er derfor ikke så uventet at de ble mottatt på de fleste steder. Når LaPiere senere skrev brev til alle stedene kan han ha blitt oppfattet som en amerikaner og en potensiell kunde. Ettersom det blant amerikanere eksisterte negative holdninger mot kinesere på denne tiden er det sannsynlig at hotell/ restauranten antok at LaPiere var en amerikaner med denne holdningen. Det var derfor nyttig å svare at «vi serverer ikke orientalere», underforstått: du kan trygt besøke vårt establishment. En negativ holdning til orientalere kan således både ha en verdi-ekspressiv funksjon og en nyttefunksjon..
LaPiers undersøkelse kan også kritiseres for andre forhold som går på manglende spesifisitet, dette blir tatt opp i del 3.
1.4) HOLDNINGER SOM MOTIVERENDE FAKTOR
En person som har den holdning at utdannelse og karriere er viktig, vil ta skolearbeid og studier alvorlig, og legge ned en betydelig arbeidsinnsats for å oppnå gode resultater. På denne måten fungerer holdninger som en motiverende faktor.
Holdninger virker således på atferd gjennom å gi motivasjon til atferd. Det er f.eks. funnet at foreldres holdninger til skole og utdanning har betydning for hvor godt barna gjør det på skolen. Dette kan forklares med at foreldrene følger opp holdningene med å hjelpe barna med lekser og øvrige stimuli, men på den annen side kan barnas gode skoleresultater komme fordi foreldrenes holdninger er blitt overførte til dem, slik at de selv også gjør en større innsats.
Holdninger styrer også våre forventninger. En kan her se på forventinger i tre sammenhenger: Forventninger en har til seg selv (en person med høyt selvbilde vil ha store forventninger til egne prestasjoner), forventninger en har til andre (mor forventer at barna skal oppføre seg pent i selskapet fordi hun selv har slike holdninger), og forventninger andre har til en selv (barna vet at de forventes å oppføre seg bra, fordi mor venter det av dem). I disse tilfellene vil holdningen/forventningen virke motiverende på den måten at den gir retning til atferden .
Hva skjer så når forventningene ikke blir innfridd ? Hvis til tross høyt selvbilde ikke klarte å oppnå de ønskede resultater vil en ha en situasjon der det ikke er samsvar mellom holdninger og resultat. Hva blir følgene av denne ubalansen? Ifølge Weiners attribusjons-teori vil dette avhenge av hvordan man årsaksforklarer resultatet. En kan tenke seg at en vil justere forventningene og beholde holdningen (jeg er flink, men dette er for vanskelig selv for meg). En kan også tenke seg at en vil endre holdninger (Jeg er nok ikke så dyktig som jeg trodde), men et dårlig resultat kan virke så truende på selvbildet at en derfor inntar den holdning at resultatet ikke er så viktig (Jeg er flink, men dette er ikke et felt jeg anser som viktig å få gode resultater i). Denne justeringen av holdningen vil da ha en ego-forsvars funksjon.
1.5) TILGJENGELIGHET
Ettersom et menneske gjennom erfaring har dannet seg holdninger til en rekke objekter som samfunnsspørsmål, politikk, arbeid, andre personer etc. vil disse være nedfelt i kognitive strukturer. I likhet med annen kunnskap vil de være mer eller mindre tilgjengelig. Noen typer kunnskap er i arbeidsminnet hele tiden, mens andre typer kunnskap befinner seg «lengre nede» i langtidsminnet. På samme måte vil det være med holdningene. Det er funnet at tilgjengelighet virker inn på forholdet mellom holdning og atferd. (Deaux et al 1993) Generelt kan en si at jo større tilgjengelighet jo sterkere er holdning-atferd s korrelasjonen.
Fazio og Williams 1986 gjorde et studie for å se på sammenhengen mellom tilgjengelighet og atferd. Som et mål på tilgjengelighet brukte de latenstid. Antagelsen de bygget på var at jo bedre tilgjengelig en holdning er dess kortere tid vil det gå fra en stiller et spørsmål til det kommer et svar, tiden imellom betegnes latenstid. Fazio og Williams fant at jo kortere latenstid dess sterkere korrelasjon holdning-atferd.
Det har vært undersøkt hvilken forhold som påvirker holdningers tilgjengelighet. Kontakt med holdningsobjektet kan fungere som en «trigger» som aktiverer holdningen. En kan for eksempel ha den holdning at det er viktig å gi penger til U-land, men hvis en ikke er bevisst holdningen til enhver tid er det mindre sannsynlig at den fører til atferd (å virkelig gi penger). Et bilde av et utsultet barn i Afrika vil aktivere holdningen og gjøre den tilgjengelig, og sannsynligheten for at den fører til atferd vil dermed øke.
Holdninger som er sterke og som f.eks. er knyttet til selvbilde og identitet vil være mer tilgjengelig enn holdninger som er mindre viktig for oss. En skulle i slike tilfeller kunne vente å finne større samsvar mellom slike holdninger og atferd.
1.6) KONSISTENS
Teorier som bygger på prinsippet om kognitiv konsistens setter søkelyset på det dynamiske aspektet ved holdninger. Mens en kan si at struktur er anatomien, vil konsistensteorier være fysiologien. Ifølge konsistensteorier er det slik at vi har behov for kognitiv konsistens. De fleste mennesker har et ønske og behov for å være konsistente, de ønsker at det skal være samsvar mellom holdning og atferd, fordi en da er i en tilstand av harmoni og likevekt. Men som tidligere nevnt er det umulig å ha konsistens hele tiden. Teorier om kognitiv konsistens tar for seg konsekvenser av inkonsistens.
Fritz Heider var den første som utviklet en teori basert på prinsippet om kognitiv konsistens. Heiders balanseteori innbefatter tre elementer P (personen i fokus), O (objekt), X (annen person) og tar for seg hvordan forholdet mellom disse er organisert i P’s kognitive struktur. Ifølge Heiders teori kan disse være balansert eller ubalansert. Ved en balansert relasjon vil det være kognitiv konsistens og dermed en slags likevekt og harmoni. Hvis relasjonene er ubalansert vil dette medføre tensjon/ubehag som setter igang motivasjon til å endre en av relasjonene for å gjennoppnå balanse og likevekt. Teorien blir brukt i holdningsendrings-kampanjer, der en ved å bruke en populær person (X) skal få flest mulig til å endre holdning til et objekt (O). Eksempel: Ja, nå røyker jeg også Prince (O), sier Kong Harald (X). I følge teorien skulle dette få mange royalister (P) som var motstandere av røyking (O) til å endre holdning til røyking (O), og kanskje til og med følge dette opp i handling ved å røyke Prince selv?
Den teori som har fått mest oppmerksomhet er Festingers teori om Kognitiv Dissonans (1957). Ifølge Festinger kan forholdet mellom kognitive elementer være dissonante , konsonante eller irrelevante. Med kognitive element menes holdninger, tanker, følelser og kunnskap om egen atferd. En kan altså ha dissonans mellom de ulike kognitive komponenter både innen selve holdningen, mellom holdninger og mellom holdning og atferd.
Det er imidlertid dissonans mellom holdning og atferd som har vært mest fokusert på. Dissonans mellom to relevante kognisjoner vil føre til ubehag, og gi motivasjon til endring av en av kognisjonene for å oppnå konsonans. Mengden/styrken på dissonans (og dermed motivasjon til endring) vil blant annet være avhengig av hvor viktig/sentral holdningen er for personen. Er dissonansen sterk kan dette føre både til holdningsendring og atferdsendring.
Ifølge teorien vil altså dissonans føre til motivasjon til å endre holdning eller atferd. Stemmer dette med vanlig «common sense»? Vi vet at alle mennesker har dissonante kognisjoner – det er forskjell på liv og lære. Men selv om vi ikke klarer å leve etter våre holdninger, vil vi i de fleste tilfeller ikke gi slipp på/endre holdning. Dette kan ha sammenheng med at holdninger ofte er bundet sammen i holdningssett, at de ofte bygger på verdier og at de kan være knyttet til ens selvbilde. Det vil derfor ofte være motstand mot endring.
Nå er det slik at prinsippet om kognitiv dissonans ikke følger prinsippet for formal logikk. Var det slik, ville dissonans alltid føre til endring mot konsonans. Men mennesker har mulighet til å bruke psyko- logikk, og dermed er det mulig å leve med dissonans uten å endre en av kognisjonene. Med psykologikk menes at en kan forklare/bortforklare manglende samsvar med å finne argumenter og redusere viktigheten av de dissonante kognisjonene. En ulempe ved denne strategien er den vil bruke psykisk energi. Et menneske som har mange dissonante kognisjoner vil således bruke mye psykisk energi for å «lette på trykket.» Det samme fenomenet går igjen i Freuds teori om forsvarsmekanismer. Rasjonalisering kan være en strategi for å takle psykisk ubehag og konflikt på men det krever psykisk energi. En skulle derfor tro at det er ønskelig å ha minst mulig kognitiv dissonans. Nå har det vist seg at det er stor variasjon mellom mennesker i hvor stor grad de tåler og er oppmerksom på uoverensstemmelser mellom kognitive element, det er dermed ikke selvsagt at dissonans fører til endring av holdning eller atferd.
I Festinger-Carlsmith eksperimentet (1959) ble det undersøkt hva som skjer når en person utfører en handling som er i strid med en eksisterende kunnskap og viten.. I dette eksperimentet ble studenter bedt om å utføre en ekstremt kjedelig og meningsløs oppgave i en time. Etter dette ble de spurt om de var villig til å fortelle en annen student at eksperimentet var interessant og lærerikt. Halvparten fikk 1 dollar for dette, mens den andre halvparten fikk 20 dollar. Etter dette ble deres egen holdning til eksperimentet målt. De fant da at studenter som hadde mottatt en dollar i større grad sa at det hadde vært interessant og lærerikt enn de som hadde mottatt tyve dollar. Ifølge Festinger kan dette forklares med dissonansteori. Studenter som hadde mottatt 20 dollar kunne rettferdiggjøre seg ved å si at de hadde fått godt betalt for lyge, de vil dermed ikke føle dissonans. Studentene som bare fikk en dollar vil i større grad oppleve dissonans mellom det å ha den kunnskap at eksperimentet var kjedelig, og sin atferd som var å si til en ukjent student at det var interessant. For å oppnå konsonans vil de derfor i større grad endre holdning slik at denne samsvarer med allerede utført atferd. Det handler altså om å årsaksforklare egne handlinger.
Dissonans vil ikke oppstå i samme grad hvis atferden ble gjort under tvang. En ville da kunne årsaksforklare handlingen ved å si at en ble tvunget. Skal dissonans oppstå må derfor atferden være frivillig utført, i tillegg må konsekvensene oppleves som uønsket/alvorlige. Når vi i dagliglivet ofte havner i den situasjon at vår atferd ikke samsvarer med våre holdninger, vil vi ofte årsaksforklare denne diskrepansen med forhold som er utenfor vår kontroll for derved å unngå opplevelsen av kognitiv dissonans. Ettersom mange av våre holdninger er knyttet til vårt selvbilde, vil dette ytterligere forsterke motstanden mot å endre disse. Fordi vi vil prøve å unngå dissonans, vil vi attribuere til «akseptable» årsaker der dette er mulig.
Resultatene av Festinger-Carlsmith eksperimentet er også blitt tolket på andre måter. Ifølge selvpersepsjons-teori (Bem 1965, 1972 ) er det ikke slik at vi opplever kognitiv dissonans. Ifølge Bem slutter vi oss til våre holdninger ved å se på våre handlinger, d.v.s. vi har evne til å observerer oss selv på samme måte som en ytre observatør. Blir vi spurt om våre holdninger, vil vi tenke over og se tilbake på aktuelle handlinger og deretter slutte oss til vår egen holdning. Hvis jeg blir spurt om holdning til miljøvern, vil jeg tenke over relevante handlinger; f.eks. sortering av avfall. Herfra kan jeg slutte; jo jeg sorterer avfall, dermed har jeg en positiv holdning til miljøvern. Både Festingers teori og Bems teori har fått bred støtte, og den ene utelukker ikke den andre. Fazio et al.(1977) konkluderte med at Bems teori kan gi en bedre forklaring i vanlige situasjoner hvor det er liten avstand mellom atferd og holdning, mens dissonansteori gir en bedre forklaring i spesielle situasjoner hvor folks atferd er svært forskjellig fra deres holdning.
«Post-decison dissonans» kan oppstå etter at vi har foretatt et valg og utført en atferd. Vissheten om at vi ved å gjøre et valg samtidig forkastet et eller flere andre alternativ kan føre til dissonans. For å komme i konsonans vil vi oppgradere/oppjustere det valget vi gjorde og nedgradere alternativet. Post-decision dissonans er et helt vanlig fenomen som vi alle opplever når vi i dagliglivet har måtte gjøre et valg ved f.eks. kjøp av ulike ting.
I tillegg til at det kan være dissonans mellom holdning og atferd, kan det også være dissonans mellom den kognitive og affektive holdningskomponenten. Fra vanlig common sense kjenner vi problematikken om fornuft og følelser. Betydningen av konsistens mellom holdningskomponentene for sammenhengen mellom holdning og atferd ble undersøkt av Norman (1975) . Norman utførte tre eksperiment og fant at for personer med høy affektiv – kognitiv konsistens var det sterkere relasjon mellom holdning og atferd enn hos personer med lav affektiv-kognitiv konsistens. Funnet er i tråd med Heider og Festingers teorier som hevder at lav konsistens eller dissonante kognisjoner vil gi motivasjon til endring. Holdninger med lav kognitiv-affektiv konsistens vil dermed være relativt mer ustabile over tid. (Rosenberg 1968)
1.7) KOMPLEKSITET
Tetlock (1986) utførte en arkivstudie der han undersøkte holdningers kompleksitet. På bakgrunn av de funn han gjorde, utviklet han er modell kalt verdipluralisme. Jo mer lik vekt folk gir til potensielt motstridende verdier, jo mer kompleks antas deres holdninger å bli. Av dette følger at ekstreme/sterke holdninger er mindre komplekse enn moderate holdninger. Personer som har komplekse holdninger vil også ha vanskelig for å ta et standpunkt. Grad av kompleksitet vil kunne påvirke holdningers tilgjengelighet. Ekstreme holdninger er mindre komplekse og er dermed lettere tilgjengelig. En skulle derfor vente at det hos personer med ekstreme holdninger er større samsvar mellom holdning og atferd.
2 – Kan forhold ved personen forklare ulik grad av sammenheng mellom holdning og atferd ?
2.1 SELV-MONITORERING
Er det slik at forholdet mellom holdning og atferd er personavhengig ? Er det slik at noen personer er mer konsistente enn andre? Mark Snyder (1979) introduserte begrepet «self-monitoring» (selv-monitorering), og det kan være nyttig å se på holdning-atferd s forholdet i lys av dette.
En person som skårer høyt på selv-monitorering er en person som er flink til å vurdere hva som er riktig atferd i nye situasjoner, og tilpasser atferden til den sammenhengen de er i (i Roma gjør de som romerne).
Personer som skårer lavt på selv-monitorering kan sies å være mer konsistent i sin atferd på tvers av situasjoner, og er mindre påvirket av ulike typer «sosial setting». Deres atferd er i større grad styrt av indre faktorer.
Snyder and Monson (1975) fant at atferden til personer som skårer høyt på selv-monitorering er mer påvirkelig av sosiale normer enn personer som skårer lavt på denne variabelen. Zanna et al (1980) fant at lave selv-monitorer som samtidig rapporterte relativt stabil religiøs atferd hadde høyere holdning- atferds konsistens. I denne studien inngår både konsistens i tidligere atferd og selv-monitorering som uavhengig variabel, noe som gjør det vanskelig å si noe om den selvstendige effekten av selv-monitorering.
Kardes et al(1986) fant at personer som skårer lavt på selv-monitorering har større/lettere tilgjengelighet til sine holdninger. Som nevnt tidligere øker tilgjengelighet samsvaret mellom holdning og atferd. Ettersom personer som skårer høyt på selv-monitorering er mer påvirkelig av den sosiale situasjonen skulle en tro at i situasjoner hvor den sosiale påvirkning er sterk og går på tvers av egne holdninger vil disse personer ha lavere holdning-atferds konsistens.
2.2) KONTROLLPLASSERING (LOCUS OF CONTROL)
Begrepet locus of control ble opprinnelig introdusert av Julian Rotter(1966). Ifølge Rotter kan folk plasseres på en skala som går fra indre til ytre kontrollplassering. Personer med indre kontroll har større tro på egen evne til å kontrollere hendelser. Personer med ytre kontroll-plassering har tendens til å tro at andre personer eller omgivelsene har størst innflytelse på utfallet av hendelser. De fleste mennesker vil plassere seg på midten av en slik skala. Kontrollplassering er en av tre komponenter i Weiners attribusjons-teori . Ifølge teorien vil hvordan vi årsaksforklarer hendelser være avgjørende for senere atferd. Weiners teori inneholder tre dimensjoner: om årsaken er stabil/ustabil, om den er indre/ytre og om personen har kontroll over atferden . Ved ytre kontrollplassering vil en kunne få en svekkelse av forholdet mellom holdning og atferd, en vil få en følelse av at det «ikke nytter å prøve» fordi atferden oppleves å være utenfor ens kontroll.
2.2.1 TRUSSEL OM TAP AV KONTROLL. Reactans teori.
De fleste mennesker vil ønske å ha kontroll over hva som skjer med dem. Ifølge Reactans teori (Brehm 1966) vil trussel om tap av kontroll gi motivasjon til å beholde kontroll. Dette gjelder spesielt for sentrale holdninger som er viktige for oss. Hvis en blir bedt om å endre holdning/atferd på et område som oppleves som viktig for personen vil dette kunne føre til reactans. For å beholde kontroll vil personen kunne bli enda mer ekstrem i sin eksisterende holdning. Reactans vil dermed kunne styrke forholdet mellom holdning og atferd. Et eksempel på dette er kampanjer for å få folk til å slutte å røyke. Mens noen slutter å røyke vil andre røyke mer for å beholde og vise at de har kontroll. Reactans kan også sees på som det en i dagliglivet kaller «trass». Trass hos småbarn kan sees på som en reaksjon på tap av kontroll. Når voksne prøver å få barnet til å endre atferd eller stoppe atferd kan barnet utføre enda mer av atferden for å vise at de har kontroll. Slike maktkamper er noe de fleste foreldre opplever, og måten disse takles på vil ha betydning for barnes utvikling av kontroll.
2.1.3 YTRE KONTROLLPLASSERING. Lært hjelpeløshet
Lært hjelpeløshet (Seligman, 1975) kan bli resultatet av ekstrem ytre kontrollplassering. Med dette menes at en gir opp og resignerer fordi en opplever at resultatet av ens handlinger er utenfor ens kontroll. Lært hjelpeløshet er en forklaringsmodell på depresjon; en tilstand som kan være kjennetegnet med pessimisme, håpløshet, og skyldfølelse. Ytre kontrollplassering og lært hjelpeløshet vil kunne føre til svekkelse mellom forholdet mellom holdning og atferd.
Ytre kontrollplassering trenger ikke å føre til lært hjelpeløshet. Ytre kontrollplassering kan være et resultat av andre holdninger f.eks. holdning til religion. Mennesker som er sterkt religiøse kan ha den oppfatning at utfallet av hendelser er styrt av Gud, ikke dem selv. De kan de derfor sies å ha ytre kontrollplassering. I en studie av Sims & Bauman (1972) som prøvde å finne årsaken til ulik dødsrate etter tornardo-uvær i ulike deler av Amerika ble det blant befolkningen i områder med høy dødsrate funnet at en større del av befolkningen hadde ytre kontrollplassering og var mer religiøs enn i områder med lav dødsrate.
Holdninger til et objekt kan plasseres på en skala fra positiv til negativ. De kan også ha ulik styrke. En kan f.eks. være for eller mot selvbestemt abort, en kan være sterkt imot eller bare litt imot. Ettersom holdning er en latent variabel kan den ikke måles direkte – den må gies en operasjonell definisjon.
Dette forhold vil alltid kunne føre til et validitetsproblem: svarer den operasjonelt definerte variabel til den teoretiske variabel vi ønsker å måle? Ettersom det er en viss uenighet om den teoretiske definisjon av holdningsbegrepet er det også uenighet om hvilke operasjonelt definerte variabel som er best egnet til å måle holdningen. Når en skal vurdere forskningsresultater på forholdet mellom holdning og atferd er det naturlig å først se på metoden og vurdere validiteten. Ifølge Hewstone (1988) baserer de fleste metoder til måling av holdninger seg på en-komponent modell. Som tidligere nevnt kan dette representere et problem i de tilfeller hvor en person innehar holdninger med lav kognitiv-affektiv konsistens.
Holdninger kan måles ved direkte og indirekte metoder, single item og multipple items. Ved indirekte metoder kan en måle en eller flere responser (affektiv/kognitiv/atferd ).
Det er utviklet en rekke skalaer til å måle holdninger. Blant de mest kjente er Thurstone, Likert skala og semantic differentsialskala Når det gjelde vurdering av reliabilitet og validitet eksisterer de samme feilkilder som ved alle typer selvrapportering. Et eksempel på dette er å svare på en sosial ønskverdig måte, og respons-sett (tendens til krysse av /svare på en spesiell måte uavhengig av spørsmålene). Det vil være mest feilkilder ved skalaer som kun bruker et spørsmål, f.eks.»hva er din holdning til selvbestemt abort», der respondenten blir bedt om å svare på en gradert skala fra sterkt for til sterkt imot. Skalaer som baserer seg på mange spørsmål som er relatert til den samme holdningen vil gi bedre reliabilitet og validitet. . Det finnes også mer spesielle metoder til indirekte måling av holdninger, f.eks «Bogus Pipeline» og «lost-letter technich».
Når det gjelder måling av atferd er det mest vanlig å bruke selvrapportering om allerede utført atferd. Dette er vanligvis en god nok metode så lenge det ikke er snakk om sensitive data.
Dette har vist seg å være et viktig punkt når det gjelder forholdet mellom holdning og atferd. I en rekke tidligere undersøkelser hvor det ikke ble funnet samsvar mellom holdning og atferd viste det seg at dette kunne forklares med ulik grad av spesifisitet ved begge variabler. Davidson & Jaccard (1979) gjorde en studie av sammenheng mellom holdning til prevensjon og atferd. En målte da en global holdning og en spesifikk atferd (f.eks holdning til prevensjon – bruk av p-piller). De fant liten sammenheng mellom global holdning og en spesifikk atferd (r=0.08). Ved å ha samsvar i spesifisitet fant de en større korrelasjon. (r=0.57). De målte da holdning til bruk av p-piller, og atferd: bruk av p-piller.
En global holdning kan gi seg utslag i flere typer atferd. En kan derfor ikke vente å finne samsvar mellom en global holdning og en spesifikk atferd. Dette kan virke selvsagt. Som eksempel kan en tenke seg at en måler global holdning til egen helse, for å se om det er samsvar mellom denne holdningen og helseatferd . Hvis en har den holdningen at det er viktig å ta vare på egen helse kan dette gi seg utslag i en rekke typer atferd f.eks kosthold, avhold fra røyking og/eller alkohol, mosjon, trening, helsekost etc. Hvilken type atferd en finner vil variere fra person til person.
Skal en undersøke sammenhengen mellom global holdning og atferd må en undersøke et aggregat av atferd (Ajzen 1988). Det synes å være enighet om dette punkt. Det manglende samsvar mellom holdning og atferd i den tidligere refererte studien av Bastiansen (1992) kan også forklares med ulik grad av spesifisitet. Å være tilhenger av en radikal kjønnsrolle ideologi må betegnes som en global holdning, mens antall timer brukt på husarbeid er en spesifikk atferd.
Et av de viktigste punkt i Ajzens bok «attitudes and behavior» (1988) er nettopp det som går på spesifisitet. Ifølge Ajzen må en skille mellom «single act» og «multipple act». Skal en undersøke samsvar mellom globale holdninger og atferd er det nødvendig å måle et aggregat av handlinger (atferdstendenser) Dette ble vist i en studie av Ajzen & Fishbein (1974) der de undersøkte sammenheng mellom global holdning til religion og «religiøs handlinger» blant studenter. Studenten ble forevist en liste med 100 ulike typer «religiøs handlinger» (gå i kirken, be for maten etc.) og ble bedt om å krysse av for den type handling de hadde utført (selvrapportering). Deretter ble den globale holdning til religion målt ved hjelp av fire typer skalaer.
En fant da at globale holdninger er lite egnet til å predikere en enkelt handling (r 0.13-0.15). Hvis en isteden så på mange ulike typer handling knyttet til den samme globale holdning fant en større grad av samsvar (r 0.6). Også andre studier viser samme tendens som Ajzen & Fishbein, f.eks. Weigel and Newman(1976) (ref i Rajecki s 96)
Ønsker en å predikere en spesifikk handling må en måle holdning til denne handlingen.. Ifølge teorien om overveid handling (Ajzen and Fishbein) vil både holdning og sosiale normer ha innflytelse på intensjon om å utføre en handling. Ifølge denne teorien er det sterkere samsvar mellom intensjon og atferd enn det er mellom holdning og adferd. Dette vil jeg komme nærmere inn på i del 4 der jeg tar opp sosial påvirkning.
Et annet forhold som går på manglende spesifisitet er når måling av holdning og atferd ikke korresponderer med hensyn på type atferd, objekt, kontekst og tid. Ifølge Ajzen & Fishbein (1977) vil både holdning og atferd kunne karakteriseres med disse fire elementer. Skal en finne samsvar mellom holdning og atferd er det nødvendig at målingen av begge variabler korresponderer. De må altså samsvare når det gjelder spesifisering av mål (spesifikt objekt), tid, kontekst og handling. I en studie av mer enn hundre vitenskapelige artikler om forholdet mellom holdning og atferd fant de større grad av sammenheng i de undersøkelser hvor måling av holdning og atferd korresponderte. I den tidligere refererte undersøkelse av LaPiere kan resultatet forklares med at måling av holdning og atferd ikke korresponderer.
4 -Sosial påvirkning eller holdninger?
Det er i sosialpsykologisk forskning mange eksempler på at vår atferd endrer seg etter sosial påvirkning. Latane and Darley viste at tilstedeværelse av flere personer reduserte sjansene for at et offer skulle få hjelp (bystander-effekten). Når vi er en del av en gruppe er den sosiale påvirkningen spesielt sterk. Ash studier av konformitet og Sherifs studier av autokinetic effekt (Sherif 1937) er velkjente eksempler som har vist hvordan gruppenormer påvirker den enkeltes handlinger. Vi handler altså annerledes om vi er alene enn når det er andre tilstede.
Ettersom vi mennesker er sosiale vesener og tilbringer mesteparten av vårt liv i samvær med andre, er det nødvendig å ta med dette aspektet når en ser på sammenhengen mellom holdning og handlinger. Vi er alle medlem av ulike grupper, f.eks. familie, studentmiljø, venner, og arbeidsgruppe for å nevne noen. En kan derfor ikke se vekk fra den påvirkning som er i den sosiale situasjonen.
Ross og Nisbett (1991) hevder at årsaken til atferd finnes mer i situasjonen enn i personen (f.eks. holdninger og personlighetstrekk), og at både forskere og menigmann gjør seg skyldig i «den fundamentale attribusjonsfeil» når en skal årsaksforklare atferd. En kan da spørre seg om en skal forkaste hele holdningskonseptet og heller se på sosial påvirkning? Jeg vil heller hevde at begge tilnærmingsmåter er like viktig. Ajzen og Fishbein har i sin teori om overveiet handling tatt hensyn til både personvariabelen holdning, og situasjonsvariabelen sosiale normer. Jeg vil derfor presentere denne teorien.
4.2 TEORIEN OM OVERVEID HANDLING.
Teorien om overveid handling (Ajzen and Fishbein 1980) bygger på den antagelse at det er sterkere sammenheng mellom intensjon og handling, enn det er mellom holdningen og handling. Intensjon innebærer at en har bestemt seg for å utføre en handling. Intensjon kan således være en følge av holdning. Det er funnet støtte for dette forhold i flere empiriske undersøkelser (som f.eks.. Manstead et al (1983) og Ajzen et al (1982))
Teorien om overveid handling bygger på en antagelse om at folks handlinger er gjennomtenkt og baserer seg på en vurdering av handlingens konsekvenser.
Teorien om overveid handling viser hvordan intensjonen er en funksjon av både person og situasjon. Det er altså to forhold som virker inn på intensjon om å utføre en atferd. Det første er personen egen holdning til atferden. Det andre er personens opplevelse av sosialt press om å utføre eller ikke utføre atferden, og motivasjon til å rette seg etter dette. Ajzen kaller dette siste punktet subjektive normer, ettersom det er personens opplevelse som er av betydning.
Teorien kan knyttes til Lewins feltteori om at menneskelig atferd er en funksjon av både person og miljøet. Den bygger også på et fenomenologisk perspektiv om at en må ta den enkeltes perspektiv for å forstå den enkeltes handlinger. Den enkeltes subjektive opplevelse av situasjonen er viktigere for å forstå handlingen enn den objektive situasjonen. Det samme perspektivet finner en også i sosiologisk forskning: innbilt sosial norm F.eks. drikkepress. En har altså følgende modell:
|
kunnskap om konsekvenser av atferden. |
holdning til atferd |
|
|
|
vurdering av konsekvensene +/- |
|
intensjon |
atferd |
|
hva andre mener om atferden |
subjektiv norm |
|
|
|
betydningen av å rette seg etter dem |
|
|
|
Ifølge teorien vil en person ha en intensjon om å utføre en handling når han har vurderer utfallet/resultatet av handlingen som positivt (holdning til handling), og når han tror at viktige andre personer også mener han skal utføre den. Alstå: det er størst sannsynlighet for å finne samsvar mellom holding og atferd når ens egen holdning samsvarer med egen oppfattelse av signifikante andres holdning. Nå er vel dette ikke noe revolusjonerende, men vanlig fornuft satt i system.
Hvis en ser på sosialiseringsprosessen hos barn vil en se at foreldre prøver å påvirke sine barns atferd på flere måter, blant annet gjennom holdninger, men også gjennom valg av miljø. Det hjelper lite å gi barn «de rette holdninger» hvis de oppholder seg i «galt miljø». De fleste foreldre vil derfor prøve å styre barna inn i «gode miljøer» (f.eks. idrett, speider etc.) hvor holdninger og normer samsvarer med deres egne, slik at holdning og sosiale normer virker i samme retning.
Men hva så når det ikke er samsvar mellom egne holdninger og sosiale normer? Hvilken av de to komponentene vil da ha størst innflytelse på avgjørelsen om å utføre en handling? Ifølge Ajzen vil dette være kunne variere fra gang til gang, avhengig av hvilken type adferd det er snakk om. I tillegg vil det også kunne være individuelle variasjoner. I en rekke studier der en undersøkte betydningen av subjektive normer og egne holdninger som årsaksforklaring på adferd viste resultatene nettopp dette. Hva som vektlegges mest varierer fra sak til sak, men i åtte av ti studier ble egne holdninger vektlagt mer enn subjektive normer. Miller & Grush (1986) fant at blant personer som skåret høyt på selvbevissthet og lavt på selv-monitorering var holdning den komponent som var sterkest relatert til atferd. Blant personer som hadde motsatte verdier(lav selvbevissthet høy selv-monitorering) ble det funnet sterkere sammenheng mellom subjektive normer og atferd. Dette stemmer med det forhold at personer som skårer høyt på selv-monitorering i større grad retter sin atferd etter sosiale normer.
Med utgangspunkt i Teorien om overveid handling utviklet Ajzen og Fishbein senere teorien om planlagt adferd. I denne teorien er det tatt hensyn til det forhold at en nødvendig forutsetning for at intensjon skal føre til handling, er at personen må en ha en følelse av kontroll over atferden. Dette kan vises med et enkelt eksempel: En handling som f. eks å spare penger vil ikke kunne gjennomføres hvis en ikke har midler til rådighet. Således er det ikke tilstrekkelig at en selv og signifikante andre har en positiv holdning til atferden. Hvis handlingen er utenfor ens kontroll vil den være vanskelig/umulig å utføre.
En annen teori som tar for seg effekten av sosial påvirkning er Brehms Reactans teori som jeg har tatt opp tidligere under tap av kontroll. Ifølge denne teorien kan en ytre påvirkning til å endre holdning/atferd føre til reactans. Reactans oppstår som regel når vi blir påvirket til å endre holdninger/atferd som er viktige for oss. Dette har sin årsak i trussel om tap av kontroll. For å beholde en følelse av kontroll vil vi stå fast på vår egen holdning. Reactans kan dermed føre til en styrking av forholdet holdning-atferd. Sosial påvirkning kan således virke begge veier.
Jeg har i denne artikkelen prøvd å sette søkelyset på noen underliggende og noen sosialt genererte faktorer som virker inn på forholdet mellom holdning og atferd. Som jeg har vist er det et komplekst årsak og virkningsforhold mellom holdning og atferd og at slutningen kan gå begge veier.
Behovet for kognitiv konsistens vil være en naturlig forklaring på at det tross alt er en god del samsvar mellom holdning og atferd.
At en i mange tilfeller likevel ikke finner så sterkt samsvar mellom holdning og atferd er blitt forsøkt forstått og forklart med ulike teorier og modeller. Blant annet vil holdningens tilgjengelighet og styrke være av betydning. Det er også påvist visse individuelle forskjeller; f.eks grad av selv-monitorering. Også funksjonelle teorier tar opp individuelle forskjeller ved at holdninger kan fylle ulike behov for ulike personer i ulike situasjoner. Fra et rolleperspektiv kan en se at en person som har mange ulike roller kan oppleve rollekonflikt og få problemer med å la atferd følge holdninger.
Sosiale normer kan både styrke og svekke forholdet mellom holdning og atferd, dette gjelder spesielt når vi er under sosial påvirkning og andre mennesker er fysisk tilstede.
Når det gjelder en del undersøkelse av forholdet mellom holdninger og atferd vil en finne større grad av samsvar når målingen er adekvat. Måling av atferd og holdning må ha samme grad av spesifisitet. Når denne forutsetning er tilstede vil en finne at det eksisterer en betydelig grad av samsvar mellom holdning og atferd.
Selv om det (f. eks. fra reklamebransjen side) kunne være ønskelig å finne et enkelt svar på sammenhengen mellom holdning og atferd, har forskningen med dette utgangspunkt lært oss at den menneskelige tanke og følelsesverden er for kompleks. De utfordringer som forskerne har stått overfor har ledet oss til stadig nye kunnskaper og erkjennelser. Det er derfor ingen grunn til å slutte med å arbeide med de ulike problemstillingene som berører sammenhengen mellom holdning og atferd. Mye av det som allerede er kommet frem kan være til stor nytte på ulike vitenskapelige, humanitære og kommersielle felter. De videre bestrebelser kan vise seg å gi oss ny forståelse som med fordel kan benyttes i slike sammenhenger.
Kilde: En oppgave skrevet av A.C. H. Iversen
Ajzen, I. (1988) : Attitudes , Personality, and behavior. Open University Press Milton Keynes
Bastiansen,A.(1992) Sosialpsykologiske Perspektiver Tema med variasjoner i teori og praksis. Tano forlag
Deaux,K., Dane,F.C. and Wrightsman,L.W.(1993). Social Psychology in the ‘90s Brooks/Cole Publishing Company
Gleitmann (1992): Basic psychology Norton & Company Inc.
Hewstone,M.,Stroebe,W.,Codol,J. and Stephenson,G.M.: Introduction to social psychology.
A European Perspective. Cambrigde: Basil Blackwell.
Rajecki, D.W. (1990): Attitudes Sinauer Associates Inc.
Ross,L. & Nisbett,E (1991):The Person and the Situation
Shaw,M.E., & Wright,J.M.(197 )… McGRAW-Hill book company (kap 1)