GRATISKritikk og korreksjonLedelseLederutleieNyheterRELASJONS-ledelseTeamledelseTilbakemelding

40% mener sjefen ikke vil ha kritikk. Kan du håndtere kritikk?

Både disse sjefene og deres medarbeidere vil ha glede av å lese disse 7 punktene om å gi og å motta kritikk og tilbakemelding.

Ukeavisen ledelse refererer 20.12.05 til undersøkelser som viser at 40 – 51 % av medarbeidere mener sjefen ikke vil lytte til kritikk. Både disse sjefene og deres medarbeidere vil ha glede av å lese disse 7 punktene om å gi og å motta kritikk og tilbakemelding.

1: Hva er tilbakemelding?
Til vanlig tenker vi på ros og ris (konstruktiv kritikk, korreksjon, kjeft osv). Å gi tilbakemelding vil si at jeg presenterer for den andre en observasjon eller et synspunkt jeg har når det gjelder han/henne – og hvilke følelsesmessige reaksjoner dette setter i verk hos meg selv. Det kan også være et synspunkt på hvilke praktiske konsekvenser jeg mener vedkommendes atferd har. Mitt synspunkt er en subjektiv slutning som jeg har trukket basert på de data/observasjoner jeg har gjort, og de teorier jeg har i hodet mitt om dette. Jeg vet at jeg kan ha oversett noe, eller jeg kan ha lagt til noe i mine observasjoner. Jeg vet også at de teoriene jeg har kanskje ikke er riktige. Dette vil jeg finne ut av når jeg gjennomfører tilbakemeldingen på riktig måte.

2: Hva vil det si å motta tilbakemelding?
Å motta feedback, vil si å lytte til det som blir fortalt meg og forsøke å forstå hva den andre legger i sin uttalelse. Når du mottar tilbakemelding får du ofte servert både konklusjoner og de data og teorier avsenderen har. Hvis du ikke helt får tak i dette kan du jo spørre. Det viktigste er at du ikke avviser tilbakemeldingen.

3: Hva vil det si å avvise tilbakemelding?
Å avvise tilbakemelding er gjør vi ved å forklare, bortforklare, unnskylde oss, eller ved å skylde på andre eller angripe den som prøver å gi oss feedback. Vi bruker kontrollmodus overfor den andre, og en konflikteskalerende atferd.

4: Hvorfor skal vi gi tilbakemelding?
– Det kan være mange grunner til at vi ønsker å gi feedback til en annen person. Det kan være for å hjelpe den andre til bedre å utnytte sine ressurser, eller for å løse samarbeidsproblemer. Det kan også være for «å lette oss selv», for å hevde oss, eller for å straffe den andre. Motivet ditt bør være klart for deg selv, for dette er selve målet med kommunikasjonen. Alt du sier i tilbakemeldingen skal føre deg mot målet. Dersom du har et skjult motiv, vil kommunikasjonen avsløre deg. Dette kan godt skje på det ubevisste plan mellom partene.

5: Hvorfor lar vi være å gi tilbakemelding?
– De fleste synes det er vanskelig å gi feedback, blant annet fordi det i vår kultur er visse normer mot å uttrykke personlige følelser overfor andre. Det kan også være vanskelig fordi vi ikke ønsker å såre den andre, eller miste hans/hennes vennskap. Iblant er vi kanskje også redd for at den andre skal bli fiendtlig og angripe oss. Det kan også synes vanskelig, fordi vi ikke vet riktig hvordan vi skal gjøre de.t

6: Hvordan du gir tilbakemelding:

  • – Folk behøver både positiv og negativ feedback.
  • -Tenk over hvorfor du ønsker å gi din feedback og hva du tror at mottakeren kan bruke den til.
  • – Det er vanskelig å gi feedback til en person som ikke føler behov for det. Forsøk derfor å teste mottakeligheten.
  • – Fortell den andre om hva han/hun gjør, ikke hva vedkommende «er».
  • – Legg vekt på å beskrive handlinger og hvilke resultater som du ser at de fører til.
  • – Unngå å vurdere den andres handlinger, men fortell gjerne om hvilke reaksjoner eller følelser det setter igang hos deg selv. Husk at det ikke finnes noe som heter «objektiv vurdering». All vurdering er subjektiv.
  • – Vær spesifikk, ikke generell. Bruk helst eksempler som begge har opplevd.
  • – Sjekk ut om mottakeren har oppfattet budskapet slik det var ment.

7: Hvordan du tar i mot tilbakemelding:

  • – Aksepter at den som gir feedback har det synspunkt som han presenterer.
  • – Be gjerne om utdyping eller eksempler.
  • – Spør gjerne om hva den som gir feedback skulle ønske at du gjorde isteden.
  • – Kontrollér hos andre om de har gjort tilsvarende observasjoner eller har den samme opplevelse.

Artikkelserie om motivasjon:

1: Behov og drivkrefter i mennesket.
Bakgrunnsstoff om kreftene som styrer oss

2: Bli motivert – og motiverende!
Grunnleggende artikkel om hva motivasjon egentlig er.

3: Hvordan sette mål ?
Hvordan sette mål og delmål sammen med en gruppe

4: Sett mål – og nå dem!
Praktiske eksempler på prosessen for å mål

5: Den grunnleggende motivasjonsteori
Hvordan er våre handlinger styrt av beviste og ubevissste ønsker og frykter?Hvordan påvirker det vår fortolkning av virkeligheten?

6: Lær deg superledelse
Hva er superledelse? Hvorfor bør du som leder sette deg inn i det?

7: Selvledelse – århundrets lederprosjekt
Kompetente medarbeidere trenger fullmakter og frihet – ikke skulderkikkende voktere.

8: 7 skritt til Superledelse
OK – superledelse er bra! Men hvordan gjør vi det? Kortfattet beskrivelse av prosessen.